Forsp. | E H/D# C#m E/G# | A H | E H/D# C#m E/G# | A H E – |Ref. I en[H/D#]den tå regnbåga ska’re finnast gull.
Men bå[H/D#]gjin han flø[E/G#]t seg so dæ039; berre tull.
Ikkji nytta’re spikre’n fast, du kjem alder dit ‘n æ.
Det virka pl[H/D#]ent som om ingen i verden skjøne det.
1. ?fto står eg i eit vegnaskjel.
Og ser ei firefarga framtid bel om bel.
Men frammi vegji, der gråna draumen burt.
E D A H | E – – H |
Kan hende at å ta te venstre hadde vore lurt?
Ref. I en[H/D#]den tå regnbåga ska’re finnast gull.
Men bå[H/D#]gjin han flø[E/G#]t seg so dæ9;æ berre tull.
Ikkji nytta’re spikre’n fast, du kjem alder dit ‘n æ.
Det virka pl[H/D#]ent som om ingen i verden skjøne det.
Solo | (E) H/D# C#m E/G# | A H | E H/D# C#m E/G# | A H E – |
2. Kansi skulde eg kasta mynt og kron.
Kor gong eg kom te ny stasjon?
Dæ'æ so vanskeleg å velja, so mykji lettar dilte bak.
E D A H | E – – H |
Hadde regnbågjin stae still so va’re ingen sak.
Ref. I en[H/D#]den tå regnbåga ska’re finnast gull.
Men bå[H/D#]gjin han flø[E/G#]t seg so dæ9;æ berre tull.
Ikkji nytta’re spikre’n fast, du kjem alder dit ‘n æ.
Det virka pl[H/D#]ent som om ingen i verden skjøne det.
+ + + Det virka pl[H/D#]ent som om ingen i verden skjøne det.
Slutts.| (E) H/D# C#m E/G# | A H E – |
